Kopiert fra
http://dyrebeskyttelsenhordaland.org/dagbok.aspx-Hei, du er kommet til Dyrebeskyttelsen Hordaland.
-
Hei, vi har forelsket oss i en katt hos dere som vi har lyst å adoptere.-Så koselig da. Har dere hatt katt før?
-
Ja, flere. Men de har blitt påkjørt og drept.-........eh...bor dere ved en farlig vei da?
-
Ja, vi gjør vel det, men der er jo ingenting å gjøre med det. Vi kan jo ikke holde kattene inne av den grunn..? Ca slik høres noen av telefonene vi får på kattene våre ut. Når vi så forteller at, beklager, men da kan ikke dere overta katt fra oss – blir noen fornærmet. Argumentasjonen ligger i at
”jamen, vi kan jo bare få en katt fra noen andre da – men vi ville jo hjelpe dere”, ”Dere blir jo aldri kvitt kattene om dere skal sette slike krav”, ”skal kattene liksom bli innekatter da?”.
Men etter en lengre samtale, har vi fått en fin dialog med innringer – og mange har faktisk fått et nytt og annet syn både på katter og på arbeidet vårt.
Hovedoppgaven for de fleste lokalforeningene til Dyrebeskyttelsen Norge – inkl Hordaland– er å prøve å øke statusen på katten igjen. Folk betaler gladelig 150 kroner for ei rotte på dyrebutikken eller 75 kroner for ei mus. Mens katter gies bort – gjerne med en haug av mat, kattesand og leker i tillegg om folk bare vil ta i mot katten. Katten er null verd. Huskatten i hvert fall. Endringen må vi gjøre på mange plan – for der er mange myter og faktafeil ute blandt folk flest.
-
Vi har hatt mange katter der vi bor, men de blir påkjørt hele tiden. Det er jo trist – men ingenting vi kan gjøre med det.Hvis noen hadde hatt 4 hunder som i tur og orden ble påkjørt og drept – ville folk ha snakket om det grusomme hundeholdet. Siden det
”bare” er katter, er der ingen som bryr seg...
Men tenk etter; vi gjerder inn hester, kuer, sauer og geiter. Vi bruker løpestreng, hundegård og bånd på hundene når de står ute. Smådyr er i bur – og høner i hønsehuset.
Dette gjør vi stort sett av to hovedgrunner; frykten for at de skal bli påkjørt, og faren for at de skal rote seg bort.Hva med katten da? Som eneste husdyr blir den sluppet ut for å klare seg selv i forhold til trafikken.
Er det rettferdig? Eller sier det mye om vårt syn på katten?Men hva skal vi gjøre da? Holde de inne? Luftegård?Hvis du bor rett ved farlig vei, bør du velge 1 av 3 alternativer:
1.
Hold innekatt. Det går helt fint det! Les linken vår på Innekatt. Mange rasekatter lever hele livet sitt som innekatter – og lider INGEN nød under det; både persere, siamesere, briter og hellige birmaer er katter som stort sett kun er innekatter. Et stalltips er å ha to katter – og å bruke kvalitetskattesand i stedet for billige dagligvaresand..
2:
Ha luftegård/utegård. Svært mange dyrevernsorganisasjoner, og oppdrettere på katt, har slike luftegårder knyttet til dyrehuset sitt – og kattene storkoser seg der.
3.
Ikke ha katter... Det er ikke en menneskerettighet å holde katter.
Hvis vi ikke kan tilby et hjem som i tilgangspunktet skal kunne gi katten et langt og trygt liv – bør vi ikke skaffe deg katt. -
Vi bor ikke langt fra farlig vei – og innser at vi kanskje ikke burde hatt katt her vi bor. Men vi vil jo gjerne beholde katten vår – men gi han et så trygt hjem som mulig her. Hva kan vi gjøre?1.
Hold katten inne fra solen går ned til den kommer opp igjen. Det er nemlig i mørket de fleste ulykker skjer. Det er enkelt å venne katten til å komme inn når det mørkner; rop han inn og gi han noe han liker veldig godt; litt fisk, ost, pølsebit, leverpostei. Om litt vil katten legge seg på minne at når det begynner å bli mørkt – er det koseligst å være inne! Invester i en god kattedo og kvalitetssand som står et bortgjemt sted i en krok, så slipper katten å gå ut på do på natten – og kjøper du kvalitet vil du ikke merke at du har kattedo inne. I motsetning til om du kjøper billig kattesand som lukter ut hele huset...:-(
2.
Kastrer hannkatten. Da slutter han i vandre over veien på jakt etter en hokatt – og kastrerte katter jager ikke hverandre ut i veien.
3.
Steriliser hokatten. Da slutter hun å produsere hormoner som tiltrekker seg ukastrerte hannkatter – og dermed blir hun heller ikke jaget (ut i veien) av hannkatter som vil parre seg.
4.
Ha på halsbånd med refleks (og tlfnr og adresse). Som sagt skjer de fleste ulykker i mørket. Ved å bruke reflekshalsbånd blir katten din synlig på lang avstand, og billister har større mulighet til å se, og unngå, katten din.
-
Men det er ikke mulig å hindre at ingen katter skal bli påkjørt!Nei, det er riktig. Uhell skjer uansett hvor godt vi prøver å forhindre de – både for oss mennesker og for dyrene våre. Men utgangspunktet skal alltid være at dyrene skal få seg hjem der alt ligger tilrette for at dyrene skal bli gamle. For katter innebærer det 15-20 år.
-
Men hvordan skal jeg vite om jeg kan få katt fra dere der jeg bor med tanke på vei? Har jo aldri tenkt på dette med vei før.Det er vanskelig å gi et konkret svar på forhånd. Mye kommer også ann på hva du som eier er villig til å gjøre for å hindre at katten din skal bli påkjørt. En tommelfingerregel kan være:
Kunne du sluppet hunden din ut på utsiden uten tilsyn? Svarer du JA på det, tyder ting på at du bor trygt til. Svarer du NEI, bør du se på om der er noe du kan gjøre for å minske risikoen – eller bestemme deg for et annet dyr.Men ring oss for en prat om du er usikker. Folk er ikke dårlige dyrevenner selv om de bor for nære vei til å overta en venn fra oss. Som regel er vi veldig lei oss når vi må si nei til folk som bor for nær farlig vei – for vi vet at hadde det bare ikke vært for den hersens veien hadde det vært et supert hjem for katten .
-Er du en dårligere hjem for katten ,hvis du må ha den som innekatt?.Du er ikke et dårligere hjem,hvis du har en katt som innekatt.Alle kattene vi har plukket opp,har unnsluppet døden en gang.Vi vil ikke sende de i døden igjen.Folk tror ofte du tar fra kattene gleden med å klatre i trær ,fange mus osv. med å ha de inne.Flere av kattene vi har inne ,har gått ute og slitt i alt slags vær.De vil ikke ut igjen.Mangen katter er mer en nok fornøyd med å være inne i en varm stue ,sove på en deilig pute og spise god mat.Er de to ,har de hverandres selvskap.
Selv har jeg bodd midt i byn med 8 innkatter.Da jeg flyttet på "landet", har jeg fremdeles pusene mine som innekatter.Jeg klarer ikke tanken på at en av mine deilige pusevenner kan bli påkjørt.Og jeg tror neppe at noen av pusene mine lider.Hadde de kunne snakket, tror jeg nok de hadde sagt at de har det bra som det er.Til sommeren skal de få en luftegård..
Charlotte
DBH
