Jeg har kun en gang hatt en katt som fikk unger, så erfaringen min er neimen ikke all verden.
Men min kom ut på kjøkkenet sent en kveld og begynte å mjaue. Hun ville ikke ha mat og heller ikke drikke, så jeg skjønte fort at nå var det tida.
Pus gjorde alt "etter boka" og var veldig flink, men noen ganger forsto jeg at hun hadde vondt, og da la jeg hånden min over nakken hennes og "masserte" litt, og det ble tydeligvis satt stor pris på.
Det kattungekullet hadde aldri kommet til verden med den viten jeg har nå, for da ville vesla blitt sterilisert langt tidligere.
Ønsker deg lykke til med den forestående fødsel, og håper at både mor og barn klarer dette fint.