Emne: Trenger råd ang. hjemløs katt

[Ryvita]

Det er en hannkatt rundt her som jeg først i det siste har forstått at er hjemløs. Han var rundt her også når vi flyttet hit for 4 år siden, og han er nok far til minst en av kattene våre. Vi pleide å jage ham til å begynne med (vi trodde han hadde et hjem, og dessuten virket hunnkatten vår skremt av han), så han ble naturlig nok sky og redd når han så oss. Helt siden vi flyttet hit har jeg satt ut middagsrester og lignende i skogen, vi har sett at det av og til er en rev som spiser den maten. Men katten jeg snakker om har nok også spist av dette (håper jeg). Jeg har nå begynt å sette ut mat til han på morgenen (reven kommer helst om natten), og han er fryktelig sulten. Det er helt utrolig hva han klarer å få i seg! Men jeg får ikke nærkontakt med han. Det er alltid minst en katt av våre i nærheten av meg når jeg er ute, og de knurrer når de ser han. Dette er jo med på å holde han på avstand. Jeg vil prøve å vinne tillitten hans nå i løpet av sommeren, men hva bør jeg gjøre når vinteren nærmer seg? Jeg vet ikke om han er helt frisk heller, han halter og ser litt pjusk ut. Forhåpentligvis bedrer det seg etter en stund med jevn mattilgang. Vi bor langt fra byen, og det er fritt og fint her for en katt. Bør jeg bare fortsette å mate ham uten å foreta meg noe mer? Det er tydelig at han har bodd hos mennesker før, han reagerer på stemmen min når jeg roper på våre puser, og han har også forsøkt å komme seg inn gjennom katteluka. Den er magnetstyrt så da har han fått seg en skikkelig kræsj på snuten...Han synes å ha et rolig og snilt temperament. Viser aldri tegn til aggresjon mot våre katter. Jeg har egentlig ikke lyst til å ta kontakt med noen omplasserigsorganisasjon heller, tror det må være veldig traumatisk å bli fanget og satt i et lite bur på ubestemt tid. Som det er nå får han jo mat, men katter trenger jo husly og kjærlighet også! Hva bør jeg gjøre?
Vi har ingen mulighet til å ta inn flere puser, vi har 4 allerede og har bare et lite hus. Hadde vært fristet til å innlemme denne katten også i familien, men samboeren min setter seg helt på bakbeina i den saken.

[Zita]

Jeg ville tatt kontakt med en omplasseringsorganisasjo n.
Kan du ikke ta han selv er det vel bedre at noen andre kanskje kan gi ham ett godt hjem.

[Ryvita]

Jeg tenkte kanskje at denne katten som jo er noen år og er vant til å bo ute i skogen kanskje rett og slett vil ha bedre av å få så godt stell som mulig der han er? Hvis jeg klarer å få nærkontakt med ham vil jeg gi ham flåttmedisin (vi bor i et flåtteldorabo uten like) og få sjekket han opp for å se om han virker frisk. Er det så sikkert at han vil ha bedre av å bli fanget i en kattefelle for så å være i et lite bur til han kanskje får seg et hjem hos noen som kanskje ikke engang har mulighet til å ha ham ute? Det er dette jeg ønsker synspunkter på. Som det er nå har han det jo ikke så verst, han får jo næringsrik mat og det er jo sommer. Det blir jo verre når vinteren kommer. Jeg føler meg egentlig litt rådløs.

[Katie]

Du må enten få prøvd å omplassert han eller ta ham til deg. Er han langhårskatt? er han kastrert?

Jeg vil foreslå at masing på kjæresten din er det definitivt beste. Da kan du vite at han får ett godt hjem. 5 katter er ikke så mye, mange oppdrettere har hatt over 12 katter på det normale.

Du kjenner ingen som kan ha lyst på ham?

Lykke til. Får håpe det går bra med ham!

[Ryvita]

Først vil jeg bare si at katten har ikke gått rundt her i 4 år uten at jeg har skjønt at han er hjemløs (det kunne leses slik ser jeg nå). Vi så han første gang for 4 år siden, så forsvant han. I vinter fikk jeg øye på ham et par ganger når jeg kjørte til jobb, ca. 1/2 mil herfra. Nylig dukket han opp her igjen, da forhørte jeg meg med de få fastboende her om de kjente til han, noe de ikke gjorde. Da skjønte jeg at han var hjemløs og begynte å fore ham. Han er langtfra tam, jeg får ikke kommet nærmere enn 20 meter før han springer. Den gangen han forsøkte å komme inn katteluka vår er forøvrig 4 år siden.
Så hvis jeg skulle kontaktet en omplasseringsorganisajon måtte jeg jo egenhendig ha fanget han i en kattefelle for så å kjøre en skrikende livredd katt 2-3 mil til nærmeste dyreorganisasjon (forutsatt at de ønsket å ta ham inn i det hele tatt). For meg er det også dyreplageri... Derfor vil jeg uansett prøve å vinne tillitten hans. Enklere sagt enn gjort. Jeg har tilbragt timer ute i skogen den siste uka bare for å få korte glimt av han. Snakker da rolig til han. Han skjønner jo at det er jeg som kommer med maten så jeg håper han blir tam etter hvert.
Selv om jeg hadde fått overtalt kjæresten min til at vi skulle ta ham i hus vet jeg ikke hvordan jeg skulle fått til det en gang, i og med at han sannsynligvis ikke har blitt håndtert av mennesker på årevis. Jeg var for 3-4 år siden i kontakt med en dyrevernogansisasjon ang. en forlatt "hyttekatt" som var høygravid og hadde et kull med små kattunger. Den katten var håndtam men de var allikevel ikke interessert i å ta henne inn. De ville sponse sterilisering for så å sette henne ut igjen hvis noen ville mate henne. En dame fanget kattungekullet hennes, de var ca. 6-7 uker men måtte avlives da de var totalt ville. Hun hadde dem hjemme hos seg i flere uker men måtte gi opp. Kattemoren forsvant forøvrig etter dette, så det ble aldri utført noen sterilisering av henne (de ville da ta hele livmoren med kattefostre og alt) Så de fleste omplasseringsorganisasjo ner ønsker ikke å ta inn ville katter som ikke er vant til mennesker. I fjor hadde jeg også kontakt med redd dyra angående en kattunge på noen måneder som noen feriefolk hadde reist i fra. De hverken ønsket eller kunne hjelpe oss! Jeg ble litt skuffet da, heldigvis var det en annen hyttefamilie som forbarmet seg og tok henne med seg hjem. Så dere skjønner dette er ikke så enkelt! Men jeg skal ringe rundt i morgen og høre hva de råder meg til å gjøre. Hvis de bryr seg i det hele tatt...
Mange synes sikkert dette er en bagatell, men for meg er det ikke det. Jeg ønsker å bidra til at denne katten får et verdig liv. Første steg slik jeg ser det: temming med påfølgende sosialisering. Noen som har erfaring med å vinne tillitten til halvville katter? Noen råd??? Er ganske fortvilet her... :cry:

Katie, ja jeg kommer til å bearbeide samboeren min som best jeg kan! Til å begynne med protesterte han vilt på at jeg matet katten så jeg har da fått ham litt på gli! Og nei, han er ikke kastrert (katten altså, ja ikke sambis heller..). Han er en korthårskatt.

Nå skal jeg ut i skogen igjen og se etter ham.

[Christine]

Skjønner godt du er fortvit i denne situasjonen så lenge folk ikke bryr seg, og heller vil avlive kattene.

Tror du kan få katten ganske tam, men regn med at det kun vil bli deg og evnt samboeren din den vil bli trygg hos, ville katter er naturlig redde og vil gjemme seg med en gang noen fremmede kommer i nærheten.

Kattene jeg tok imot for 9 år siden ( Timmy & Garfield )  var halvville, de bodde i en hage hos noen pensjonister, men de var ikke i nærheten av kattene, bare ga dem mat.
Kattene var ikke mer enn 5 uker da jeg fikk dem, men Timmy var livredd allerede da, det var han faktisk hele livet sitt, ble kun trygg på de menneskene som var mest i kontakt med ham. Garfield var mer sosial av seg, men merker godt på ham også at han ikke har hatt menneskekontakt de første ukene.

Håper du får ham såpass tam at du kan ta ham med til veterinær og sjekke om han er frisk, evnt kastrere ham. Håper også du får lov å beholde ham, tross alt var det nok det pusen ville for 4 år siden da den forsøkte å komme inn gjennom katteluken

Si fra hvordan det går videre!
Lykke til :thumbsup:

[stressless]

Ville fortsatt og matet den jeg....så vil den mest sannsynlig bli tammere etterhvert :hilse:

Må i den sammenheng få fortelle en snodig historie...
Når mamma og pappa kjøpte huset jeg idag har overtatt, bodde det 3villkatter her...alle tre livredde mennesker.
Dyrevenn som mamma er begynte hun straks å fore pusene....vi bygde om en "kommode" som vi isolerte til dem....om vinteren fikk de varm mat....
Pusene: ei grå frøken,en grå gutt og en hvit/grå gutt......de to grå ble raskt tamme...og etter et år kunne de sitte på fanget, og løftes forsiktig....desverre ble den ene påkjørt, mens den andre måtte avlives pga kreft..ca 10år etter at vi flyttet hit.
Den tredje rare katten derimot...ble ALDRIG tam??....han kom 2ganger om dagen hver  eneste dag og fikk mat....sov i komoden når det blåste/snødde/regnet etc.....vi kunne ikke nærme oss.....maks 2meter...og sky som bare det....ikke nok med det...men hver gang vi kom med maten freste han mot oss....hver gang altså :cool:  :cool:
Han kom ofte haltende med sår mm....men det leget segselv.....en skikkelig harding...
Han ble 17år gammel.....og vi måtte desverre fange han og avlive han pga en øyesykdom som klistret igjen øynene.....samtidig som han hadde stær på begge øynene.
Kommer aldrig til å glemme villpus...for det var det han het :katt9:

[Christine]

Høres ut som  noen herlige katter Stressless, er glad for at Villpus hadde fornuft nok til å være inne i kommoden når det var stygt vær ute :thumbsup:

[Ryvita]

Koselig historie Stressless!   Fatter nytt mot med hensyn til å få ham tam! Selv om det tydeligvis ikke er alle det går an å få tamme! Dine puser var jo små når du fikk dem Liten, og de ble jo ikke "heltamme" likevel.
I går ventet jeg med å gå ut med mat til ham helt til jeg så fra vinduet at han kom tuslende (haltinga har bedret seg, han hadde sikkert bare såre poter etter all vandringa). Jeg satte maten slik at jeg hadde utsikt fra stuevinduet og ganske riktig, etter et kvarters tid var han på plass! Han løp under veranden vår etterpå. Det ble et voldsomt regnvær etterhvert så han søkte nok ly der i natt. Satte ut frokost til han når jeg dro på jobb. Den satte jeg på trappa. Hunnkatten vår har flydd ut og inn i hele natt, og markerer som en gal (selv om hun er kastrert). Men hun virker ikke motvillig til nærværet hans heller. Sambis er på gli og! Han snakket om å bygge et lite hus til katten og sette under verandaen. Har planer om å få ham i hus etterhvert jeg da... Skulle gjerne sørget for å kastrere ham hvis han blir tam. Han sprayer fælt, og det lukter ikke så godt! Dette ordner seg nok. Ha en fin dag alle sammen!

[Ryvita]

Tusen takk for tips! Har faktisk vært inne på tanken til noe lignende som din metode. Men vi har ikke noe rom den kan være skjermet fra de andre kattene på. Vi har bare ett rom (soverommet vårt) i tillegg til kjøkken og stue (som forøvrig ikke er adskilt med dør), så det lar seg ikke gjøre dessverre. Jeg tror også han var ganske tam for 4 år siden, kommer ikke over at jeg ikke sjekka rundt og fant ut at han  var hjemløs allerede da...
Men det kan jo gå bra likevel, håper jeg. Han var tre meter i fra hånda mi her om dagen, jeg satt på huk og lokka på ham. Han mjauet til meg, og jeg så hvor lyst han hadde til å komme. Jeg hadde to av våre katter rundt meg, så plutselig løper han bort til Ozzy, som for å få anerkjennelse fra ham på at det var ok at han var der (høres rart ut, men det virket faktisk slik), men Ozzy freste til ham, og da forsvant han raskt avgårde med et avskjedsmjau. Det rev meg i hjertet å se hvor lyst han hadde til å komme bort til hånda mi... Det er tydelig at han er opptatt av å bli godkjent av de andre kattene, bli en av flokken liksom. Et par ganger har han fulgt etter når jeg er ute og går tur med alle 4 pusene på rekke og rad etter.
Men jeg føler meg, som sagt, sikker på at innen vinteren har vi 5 katter!  :thumbsup:

[Ryvita]

Ha, pappapus satt nettopp 20 cm. fra meg og spiste maten sin! Snakker om rask fremgang! :thumbsup:

[Lilith]

Heisann!!

eg vil bare sei at du gjør ein kjempe bra jobb med katten, håper det går bra og du får deg 5 katter til vinteren, sånn som det virker no går det jo kjempe bra!! Vi har ein katt somhar gått på gata i minst 1 år før vi tok ho til oss, ho knytta seg veldig fort til meg og sambo, ikkje så veldig glad i dei andre kattene, vertfall ingen andre enn nikoline. Men det går bra for det :zmile:
Lykke til og stå på

[Ryvita]

Takk takk, Lilith!  :zmile:

[Christine]

Helt enig, du gjør en kjempejobb, håper den blir litt tam før vinteren kommer :thumbsup: