I juni i år hadde vi arbeidsuke på skolen, og da var det en selvfølge at jeg og Helene (venninne, som heter Bizkit her inne) skulle jobbe med dyr. Vi fikk arbeidsuke på Dyrenes Hus, og ble sterkt fasinert av DB.
Etterhvert har det blitt noen dager med kattestell på Dyrenes Hus, og vi har også blitt medlem av Dyrebeskyttelsen Norge.
Dyrenes Hus er et av Dyrebeskyttelsens mottak for hjemløse dyr - og har eksistert i over 100 år. Men tidligere var de under navnet "Dyrenes Beskyttelse".
Fire ganger i året gir Dyrenes Hus ut sitt medlemsblad "DyrenesStemme".
Ved Dyrenes Hus - et gammelt godslig småbruk i Bærumsmarka - bor for tiden en hel skokk med dyr. Disse dyrene har vært offer for menneskets grusomhet, og mange av dem har blitt mishandlet, satt ut for å dø ol.
I sommer var huset fult av katter, da for det meste kattunger. Noen var sendt til veterinæren for å dø, mens andre bare var satt ut for å ta vare på seg selv - helt uten mennesklig hjelp og beskyttelse.
Heldigvis for disse dyrene har vi dyrevernsorganissasjoner som tar annsvar, og dyktige folk og dyrevenner som kan ta i et tak. Mange katter og andre dyr blir årlig tatt imot av DB, og omplassert til nye gode hjem.
Men under all denne grusomheten, hører vi også om solskinnshistorier; Bl.a hadde vi en katt inne som hadde kommet bort fra familien sin. En dag fant familien pusen på internett - og kontaktet Dyrenes Hus med en gang. Familien og katten fikk se hverandre igjen, og nå bor katten trygt og godt hos familien sin.
Etter mange dager med kattestell har vi blitt godt kjent oppe på Dyrenes Hus, og vi har også skrevet en artikkel i medlemsbladet:
Kanskje noen der ute har et dyr fra Dyrenes Hus?
