Skrevet av Emne: starte oppdrett  (Lest 2605 ganger)

Utlogget *Kittycat*

  • Fin pus
  • **
  • Innlegg: 121
  • Takket: 1
    • Vis profil
Sv: starte oppdrett
« Svar #25 på: 20 Mai 2009, 19:21:45 »
Nommen så nydelig :love: Ja kommer gjerne på besøk! Skal bare få bilen på EU godkjenning først :icon_frown:

Utlogget *Kittycat*

  • Fin pus
  • **
  • Innlegg: 121
  • Takket: 1
    • Vis profil
Sv: starte oppdrett
« Svar #26 på: 25 Mai 2009, 19:09:59 »
¨jeg sendte mail til adelkattklubben i oslo på fredag, og har enda ikke fått svar. Er det vanlig?

Innlogget Wikrita

  • Siameseravhengig
  • Kattepratpuser
  • Skravlepus
  • ***
  • Innlegg: 4188
  • Takket: 74
  • Kjønn: Kvinne
  • (N) Wikrita's Wit
    • Vis profil
    • Wikrita's Foreign White & Siamese
Sv: starte oppdrett
« Svar #27 på: 25 Mai 2009, 19:17:00 »
spørs hvem i adelkatten du sendte mailen til, om du sender til Sidsel- sekretæren- pleier hun å være kjapp å svare
mvh Wivian Amatører gjør så godt de kan, dilettanter hva de ikke kan. Walt Disney

Utlogget *Kittycat*

  • Fin pus
  • **
  • Innlegg: 121
  • Takket: 1
    • Vis profil
Sv: starte oppdrett
« Svar #28 på: 25 Mai 2009, 20:43:51 »
stod bare en mail på siden dems:) Men sendte til Norak også og fikk svar fra dem etter en halv time så blir nok dem da :wink:

Utlogget (N)Zam Zam

  • Koseklumpen
  • **
  • Innlegg: 299
  • Takket: 1
  • Kjønn: Kvinne
  • Lykkelig eier av vakker huspus!
    • Vis profil
Sv: starte oppdrett
« Svar #29 på: 25 Mai 2009, 22:27:21 »
Ser på nrr sine sider at det er en stund til det er noen utstilling i nærheten av meg. Kanskej det kunne vært en ide å kommet på besøk til noen oppdrettere av den typen jeg er interessert i. Har litt lyst å dra til noen som har Siameser og Ocicat i nærheten av Oslo. Noen som vet om noen?
Siamesere er herlige da, men de er svært aktive og sosiale, og krever mye oppmerksomhet av deg. De vil være med deg overalt, er kjempenyskjerrige, og er helst midt oppi eller nedi det du holder på med. De går gjerne i 8-tall omkring beina dine, så om du har en tre-fire stykker blir du ganske blankpolert om leggene i løpet av en dag...veldig lett å snuble i eller klemme i en dør, eller glemme inne på et rom fordi du ikke oppdaget at de ble med deg inn...Det høres kanskje morsomt ut, men i store doser kan det blir mye av det gode. Du erfarer det liksom ikke før du har hatt dem en stund..."Siameseren krever sin mann" for å si det sånn. Jeg elsker mine da, men har etter nøye overveielse bestemt meg for å avvikle oppdrettet mitt i løpet av året- på grunn av at det - som Wikrita blant annet sier - krever veldig mye (og jeg har ikke kapasitet nå).

Når det er sagt, så kan det i førstningen virke koselig bare det å få kattunger på pusen(e), se dem vokse og utvikle seg og finne nye eiere til dem. Det var min første tanke om det å "avle" på kattene. Men det er et fryktelig stort press innen kattemiljøet fra andre oppdrettere som skal synes og mene om dine katter (-no offence, altså...). Og jeg forstår at oppdrettere som jobber hardt for å "foredle" rasen (hva som nå enn ligger i det) og frambringe mest mulig rase-typiske katter blir sure og irriterte når "amatører" enten ikke klarer å få rett utseende på kattene sine, og spolerer den jobben de selv har gjort, eller noe sånt...jeg vet ikke.

Det "godtas" ikke å avle bare for å avle, om du skjønner. Og kosen med det hele kan bli borte - eller du kan utvikle en genuin interesse for det du driver med.  Men den "!genuine interessen" krever litt kynisme ift kattene virker det som noen ganger - f.eks at "oppbrukte" katter omplasseres, for å erstattes av nye/bedre...Som jo også er forståelig, skal oppdretteren kunne nå målene sine, men dog...Det kan virke som om det blir spørsmål om å utvikle en "genuin interesse" for rasen i seg selv, eller å ha en genuin interesse for katten din og kosen med "oppdrettet". Man må jo registrere seg som oppdretter, dersom man skal selge rasekatter, selv om man kanskje ikke akkurat føler seg erfaren nok til å kalle seg "oppdretter", og egentlig kanskje helst skulle ønske man bare kunne få et kull i ny og ne og kose seg med de kattene man har.

Jeg vet ikke om jeg vil anbefale deg å gå hen og få en ny rase for å prøve deg på. Det er jo egentlig litt begrenset for de fleste hvor mange katter de kan ha gående hjemme, uansett, så hvorfor ikke prøve deg med en av dem du allerede har?  Se om du liker det og om det er noe for deg. For til syvende og sist er det jo bare kattene som det "går ut over" om du ser at det ikke går så bra som du ønsket/trodde...


Utlogget *Kittycat*

  • Fin pus
  • **
  • Innlegg: 121
  • Takket: 1
    • Vis profil
Sv: starte oppdrett
« Svar #30 på: 26 Mai 2009, 15:32:31 »
Nei mine katter er sterilisert pga de ikke er egnet til avl.

Aktivitet og oppmerksomhet er noe jeg elsker med kattene mine og kunne ønske de hadde vært enda mer oppmerkshomhetssyke. Enda Birmaen min alltid skal være med der hvor jeg er. Og når har vi tenkt til å flytte før jeg starter for fult også til et større sted. Når man har flere sammen vil de jo også kunne holde hverandre med oppmerksomhet så sååå ille blir det nok ikke. Men mye oppmerksomhet fra katter er noe jeg bare elsker :biggrin:

Og dette med avl. jeg regner med oppdrettere er klar for nye inn i miljøet. Ellers vil det jo ikke ha noe fremgang heller. Og jeg ville alltid spurt oppdretteren av kattene jeg hadde tenkt å bruke om hva de syns om parringen. Kommer alltid til å rådføre meg hos andre før jeg gjør noe. Et godt samarbeid er viktig for meg :nod:

Utlogget Phantera

  • Kattepratpuser
  • Avhengig pus
  • ***
  • Innlegg: 1178
  • Takket: 26
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: starte oppdrett
« Svar #31 på: 28 Mai 2009, 20:32:21 »
Ser på nrr sine sider at det er en stund til det er noen utstilling i nærheten av meg. Kanskej det kunne vært en ide å kommet på besøk til noen oppdrettere av den typen jeg er interessert i. Har litt lyst å dra til noen som har Siameser og Ocicat i nærheten av Oslo. Noen som vet om noen?
Siamesere er herlige da, men de er svært aktive og sosiale, og krever mye oppmerksomhet av deg. De vil være med deg overalt, er kjempenyskjerrige, og er helst midt oppi eller nedi det du holder på med. De går gjerne i 8-tall omkring beina dine, så om du har en tre-fire stykker blir du ganske blankpolert om leggene i løpet av en dag...veldig lett å snuble i eller klemme i en dør, eller glemme inne på et rom fordi du ikke oppdaget at de ble med deg inn...Det høres kanskje morsomt ut, men i store doser kan det blir mye av det gode. Du erfarer det liksom ikke før du har hatt dem en stund..."Siameseren krever sin mann" for å si det sånn. Jeg elsker mine da, men har etter nøye overveielse bestemt meg for å avvikle oppdrettet mitt i løpet av året- på grunn av at det - som Wikrita blant annet sier - krever veldig mye (og jeg har ikke kapasitet nå).

Når det er sagt, så kan det i førstningen virke koselig bare det å få kattunger på pusen(e), se dem vokse og utvikle seg og finne nye eiere til dem. Det var min første tanke om det å "avle" på kattene. Men det er et fryktelig stort press innen kattemiljøet fra andre oppdrettere som skal synes og mene om dine katter (-no offence, altså...). Og jeg forstår at oppdrettere som jobber hardt for å "foredle" rasen (hva som nå enn ligger i det) og frambringe mest mulig rase-typiske katter blir sure og irriterte når "amatører" enten ikke klarer å få rett utseende på kattene sine, og spolerer den jobben de selv har gjort, eller noe sånt...jeg vet ikke.

Det "godtas" ikke å avle bare for å avle, om du skjønner. Og kosen med det hele kan bli borte - eller du kan utvikle en genuin interesse for det du driver med.  Men den "!genuine interessen" krever litt kynisme ift kattene virker det som noen ganger - f.eks at "oppbrukte" katter omplasseres, for å erstattes av nye/bedre...Som jo også er forståelig, skal oppdretteren kunne nå målene sine, men dog...Det kan virke som om det blir spørsmål om å utvikle en "genuin interesse" for rasen i seg selv, eller å ha en genuin interesse for katten din og kosen med "oppdrettet". Man må jo registrere seg som oppdretter, dersom man skal selge rasekatter, selv om man kanskje ikke akkurat føler seg erfaren nok til å kalle seg "oppdretter", og egentlig kanskje helst skulle ønske man bare kunne få et kull i ny og ne og kose seg med de kattene man har.

Jeg vet ikke om jeg vil anbefale deg å gå hen og få en ny rase for å prøve deg på. Det er jo egentlig litt begrenset for de fleste hvor mange katter de kan ha gående hjemme, uansett, så hvorfor ikke prøve deg med en av dem du allerede har?  Se om du liker det og om det er noe for deg. For til syvende og sist er det jo bare kattene som det "går ut over" om du ser at det ikke går så bra som du ønsket/trodde...



Tusen takk ZAM ZAM for at du var så ærlig å fortalte det mye slik det er i katte miljøet. Husker hvordan det var bare den gangen jeg stilte ut pusen min. Det er mange år siden så noe kan nok ha forandret seg, men jeg husker de skulle dømme pusen min opp og ned og baksnakket bode pusen min å meg nesten rett forran ansiktet mitt. Den gangen tok jeg meg veldig nær av hva andre sa om pusen min og hva de mente på. Jeg ble bode sint og lei meg veldig og taklet ikke det så godt den gangen. Pusen min var jo verdens beste flotteste peneste osv. Så en må nok være ganske hard å takle kritikk i alle former for å holde på tror jeg. Lei å høre at du skal slutte men jeg håper det er det beste for deg og dine. Lykke til.

Når det gjelder siamesere så kan jeg utale meg litt ivertfall. Har dagelig kontakt med to siamesere. De er utadvente, glade og krevende. Selv om de har selskap med hverandre og slikt så kan det bli litt mye innimellom. Å da tenker jeg bare på hvordan det hadde vært med flere. De jeg kjenner skal være med på do får de ikke lov eller du ikke venter på de, så er det å stå å mjaue å klage sin nød. De skal gå rundt bena dine hele tiden, den ene har det nå med å klatre opp på bena dine og den andre hopper gjærne opp på ryggen din når du står helt oppreist. Når jeg er hos de, så har jeg ikke en ledig stund alene uten en pus på fanget rundt bena eller rett forran meg. De krever 100 % av din oppmerksomhet nesten hele tiden. Å får de det ikke, så er det å klaaaaage sin nød høylytt. En kunne tro at en drev med tortur for de. Ja,ja. Er veldig glad i de uansett jeg, men er en ikke i form en dag, så kan det bli litt mye. Det sies at en Siameser er alt det en vanelig katt er og dens personlighet i forhold til andre katter kan tre dobbles. SÅ du får tre ganger så mye katt i en Siameser på godt og vondt. Så må jeg bare si at jeg har ikke annen ærfaring enn med de og litt kontakt med noen få andre simesere.