Jeg jobber for tiden hardt med meg selv, og prøver å vurdere muligheten for at Ludde og Mia skal kunne bli utekatter når vi flytter.
Selvsagt skal jeg holde dem inne i starten, men jeg snakker om sånn etter hvert.
Vi flytter til bakkeplan og jeg ser en stor utfordring i forhold til at alle vinduer må være igjen hele tiden og at vi må være forsiktige med terassedøren og alt sånt hvis vi skal ha innekatter. Samtidig så ser jeg at området vi flytter til er perfekt tilrettelagt for utekatter. Det er ikke all verdens biltrafikk. En drøy kilometer til nærmeste hovedvei, og det ligger rett ved skauen med gode lekemuligheter for pusene.
Jeg tenker også at det må være veldig koselig for oss og kunne være ute sammen med pusene. Bare en sånn liten ting med at de kan være med oss ut i hagen hvis vi sitter ute om kveldene.
Samtidig er jeg livredd for å slippe dem ut.
Jeg klarer ikke å unngå å tenke på alt som kan skje. Jeg er redd for at de skal bli påkjørt. Jeg er redd for at noen skal være slemme med dem, eller at de skal bli tatt av andre dyr eller havne i slosskamp med nabokattene.
Jeg innser at hvis jeg slipper dem ut så blir det akkurat det samme som å gi slipp på mye av kontrollen jeg har hatt over dem, og at det innebærer en viss risiko for at dem aldri kommer hjem igjen.
Men stort sett kommer vel disse utekattene hjem igjen også (?)
Jeg ønsker å ha innekatt fordi jeg synes det er tryggest og det gir meg mest kontroll over dem. Da vet jeg til en hver tid hvor dem befinner seg, og jeg er trygg på at de har det bra.
Men jeg er usikker på hvor mye av livet mitt jeg kan la kattene få styre. Det vil bli et STORT hensyn å ta hvis jeg skal innrette hele huset for at kattene ikke skal kunne kommet ut via dører eller vinduer. Ekstra utfordrene vil det bli om noen år da det trolig er små barn i huset som kanskje til og med har med venner hjem.
I tillegg har kanskje kattene det aller best ved å være ute.
Klatringen til Mia bekymrer meg en del. Tenk om hun klatrer opp i et tre igjen og ikke klarer å komme ned?

Hun har gjort det før, og jeg føler meg ikke trygg på at det ikke kan komme til å skje igjen.
Hvis kattene mine blir utekatter blir det det på deltid. Jeg vil ikke ha kattene ute mens jeg er på jobb, og heller ikke mens jeg sover. Ludde kommer alltid når jeg roper på han, så han blir det ikke noe problem å få inn igjen, men Mia kan være litt mer utfordring. Hun hører meg, og registrerer nok at jeg roper, men hvis hun holder på med noe annet er det ikke ikkert hun gidder å respondere. Jeg ser for meg at kattene kanskje ikke får komme ut hver dag, men i allefall litt i helgene og sånt.
Jeg tror livet vårt blir mye enklere og litt mer avslappet hvis jeg slipper kattene ut.
Samtidig er jeg livredd for å miste de to englene mine. De betyr alt for meg!
Ingen avgjørelse blir tatt før vi flytter inn. Kattene skal uansett holdes inne i flere uker etter at vi flytter, og jeg kan bruke de ukene på å vurdere mulighetene for og imot kattegård.
Hva er deres tanker rundt dette? Bør jeg beholde dem som innekatter? Eller gjør jeg muligens rett i å slippe dem ut?