Jeg har i dag sendt et leserinnlegg til avisa.
Etter at jeg trykket på send-knappen kom jeg på at jeg burde latt dere se det først, for å se om jeg har skrevet dumt, feil, uforståelig osv.
Men det er jo mulig det fortsatt kan endres på ting der hvis man kontakter avisa, f.eks. sende et nytt og be om at de sletter det gamle?
Jeg legger det ihvertfall ut, og blir kjempeglad om noen gjør meg oppmerksom på evt blødmer jeg har begått.
* * * * *
Jeg har fulgt saken/ diskusjonen etter innlegget om bruk av rottegift for å avlive katter. En sak som avisen forteller opprørte så mange mennesker, og som de beklaget sin egen rolle i.
Men hva har skjedd? Ingen ting. Saken dør ut. Jeg så for meg at dette var en sak som kunne brukes til informasjon og søkelys på den enorme dyretragedien som vårt samfunns syn på katter er. Og jeg er veldig skuffet over at dette ikke har skjedd.
Først og fremst er jeg skuffet over de som det hadde vært mest naturlig kom på banen først, nemlig Politiet, Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen. Jeg hadde forventet at disse ville reagere på et slik innlegg som det som startet diskusjonene. Det er de to førstnevnte som har ansvaret for at Dyrevernloven følges og at brudd på den straffes. Og Dyrebeskyttelsen som er en helt frivillig organisasjon, drevet av ildsjeler, man kan lure på hvor engasjementet er når heller ikke de har noen uttalelse å komme med.
Men jeg er også skuffet over denne avisa som lar Politiet og Mattilsynet fortsette å sitte på sine kontorer med skylapper på og bomull i øra. Det kan se ut som de ansatte i disse etater ikke har empati nok til å se på dyremishandling som et problem, men de er faktisk ansatt for å påse at lovverket vårt følges. Dette gjelder også dyrevernloven. Om de ikke ser dette selv burde kanskje avisa fortelle dem det?
Hvordan skal man kunne forvente at folk skal se på dyremishandling som annet enn en bagatell når ikke Politiet og Mattilsynet gjør det? Hvordan skal man kunne forvente at folk skal kjenne til dyrevernloven når Politiet og Mattilsynet ikke gjør det? Og når pressen sitter rolig på sidelinjen gir det også signaler om at sånn skal det være. Når andre yrkesgrupper ikke gjør jobben sin blir det da virkelig slått opp?
Jeg synes det er skremmende å leve i dette samfunnet. Man vet godt at mennesker som er voldelige begynner med dyr, for så å overføre det på mennesker. Så lenge Politiet og Mattilsynet gir signaler om at det er greit å bryte loven når det er dyr som er skadelidende vil nok ikke problemet bli mindre. Når et innlegg i avisa der det innrømmes flere lovbrudd blir forbigått i stillhet er det et problem. Har Politiet og Mattilsynet hørt om holdningsskapende arbeid? Eller signal-effekt? Det har vært flere stygge saker med katter og deres eiere de siste årene, som er henlagt/ oversett.
Jeg vil gjerne ha svar fra både Politiet og Mattilsynet, hvor det begrunnes hvorfor katter er mindre prioritert enn andre dyr. Jeg vil også gjerne få forklart hvorfor det skal anmeldes når naboens sykkel stjeles og ødelegges, men at det er veldig vanskelig å få levert en anmeldelse når naboens katt stjeles og avlives?
Til sist litt om kattens status i samfunnet vårt. Det snakkes om at det er dyrt å kastrere og å avlive hos veterinær. Jeg lurer på hvor mange leserinnlegg som blir skrevet om at valper koster penger? Eller marsvin, pinnedyr og akvariefisk? Katten er faktisk det eneste dyret som gis bort gratis. Har man ikke råd til å kjøpe seg en hund eller en kanin, vel da får man tak i en gratis katt. Hva er det i vårt samfunn som har gjort katten til sisteprioritet? Men det koster faktisk ganske mye penger å gi en katt et godt liv. Har man ikke økonomi til å ha en hund, vel da har man ikke økonomi til å ha en katt heller. Det er faktisk ikke en menneskerett å eie et dyr. Jeg ser fram til den dagen da man må betale for å få en katt, den dagen vil kattens liv kanskje bli tatt på alvor. Og den dagen det å ha katt innebærer at man faktisk må ta vare på den. Og den dagen man blir straffet for brudd på dyrevernloven.
