Er det noen der ute med et
hjerte av gull?Jeg ser etter en sann dyreelsker med gode utemuligheter/aktiviseringsmuligheter inne som er villig til å ta seg av den lille tassen her:
Han er sønn av min kjære Bamse, og jeg har også søsteren min her hos meg. Hvis du vil se bilder, er det bare å spørre.
Her er historien hans:
Lille Rocky ble født den 20.juli 2009. Jeg husker det godt, og kommer aldri til å glemme den opplevelsen.
Bamse hadde vært ute og kom inn på kvelden. Vi merket det var noe spesielt ved henne den kvelden. Hun oppførte seg så rart! Og da skjønte vi at det var noe på gang.
Etter at 3 kattunger hadde kommet ut, var det lille Rocky sin tur. Han var yngstemann i en søskenflokk på 3. Den første kattungen var dødfødt, de var i utgangspunktet 4.
Bamse ville ikke ha noe å gjøre med Rocky, så vi måtte sette ham bort til melka og sørge for at han fikk i seg mat. Det er derfor vi kalte ham Rocky, for han måtte kjempe for melka.
Ja, han var yngstemann, men absolutt ikke minstemann! Han vokste seg stor og sterk, og var nok den tøffeste av kattungene. Han var så glad i mat, og spiste som en hest!
Tørrfôret gikk ned på høykant
Så kom den tiden da vi måtte innse at vi ikke kunne ha alle kattepusene for alltid. Vi hadde ikke plass til alle sammen, og tenkte at vi ville finne gode hjem til flesteparten av kattungene.
Vi averterte både her og der, og vi ble oppringt av en dame som sa at hun var interessert i Rocky. OK, tenkte vi, det er kjempeflott!
Hun lovte ham utemuligheter og masse kos og stell. Det virket så fantastisk, og vi kjørte Rocky til dem og tok farvel. Vi håpet at han skulle få seg et trygt hjem nå.
Tiden gikk, og vi tenkte at "dette gikk jo bra!". Selvom vi savnet ham fryktelig, så tenkte vi at så lenge han har det bra, går det bra med oss og.
Vi snakket litt med hun som hadde fått Rocky og hun skrev at alt var så fint, og hun takket oss for at hun fikk ha ham. De hadde visst blitt veldig glade i ham.
Så, dagen etter, fikk vi en SMS der hun spurte om vi ville ha ham tilbake igjen! Vi ble helt paffe og fra oss, og ikke minst sinte. Hvorfor ombestemte de seg plutselig?
Hva var det som hadde gått galt? Vi spurte hva grunnen var, og grunnen var dette: Han lød ikke navnet sitt.
HVA? En katt lyder ikke alltid navnet sitt, de er ikke som hunder! Vi ble så sinte! Vi fikk ham tilbake, og etter en uke med krangling mellom alle kattene, satt vi der med Rocky igjen.
Det føltes godt å ha ham tilbake. Vi fikk feiret jul med Rocky, og det er jeg så glad for. Han er virkelig en ordentlig sjarmerende godgutt med mye personlighet.
Vi skulle så gjerne hatt ham, men vi merket at det skurret litt mellom kattene. De gikk ikke helt overens, så vi averterte igjen.
Vi averterte alle tre kattungene, og vi fikk kontakt med noen interesserte.
Det var en dame som ville ha Rocky. Hun hadde visst katter fra før av, og unger, og syntes synd på ham. Hun kunne ikke skjønne hvordan noen kunne bruke en så dum unnskyldning for å gi ham tilbake. Så vi kjørte Rocky til henne. Han fikk det fint der, tror jeg.
Det var så trist å gi ham fra seg.. Lille kattepusen vår som vi har sett vokse opp.
Det er så vondt å se at han igjen er ute for salg. Det gjør vondt i hjertet. Han fortjener virkelig bare det beste, og han har et hjerte av gull.
Jeg føler ansvar, siden det delvis er min skyld at Bamse klarte å rømme den gangen. Samvittigheten gnager, og jeg ønsker å finne drømmehjemmet til Rocky.
Det er viktig for meg, og viktig for Rocky. Han er en så ung hannkatt, og har allerede opplevd å bo i 3 hjem. Det er mye!
Han har blitt en kasteball, og havnet hos uansvarlige mennesker.
Jeg har snakket med hun som ikke vil ha ham lenger, og jeg har fått en delvis uklar oppfatning av hva som er grunnen til at han ikke er velkommen der mer.
Jeg tror det er fordi han ikke bruker dokassen sin akkurat som han skal. Det kan være sykdommer som gjør det, eller det kan være at hun har plassert dokassen feil.
Hos oss gikk han i kassa si, og var kjemperenslig. Men det som var viktig var at vi måtte passe på å holde dokassen ren til enhver tid, for han er veldig opptatt av at det skal være rent i kassen, ellers går han et annet sted. Og det kan jeg forsåvidt skjønne, jeg hadde heller ikke orket å stå i avføring når jeg skulle gjøre fra meg.
Jeg har gitt råd og tips, men allikevel vil hun ikke ha ham. Så jeg ønsker at han kommer til noen med erfaring eller vilje til å lære seg det meste om katter og katteoppførsel.
Han er en kjærlig hannkatt med mye energi. Han hadde nok hatt veldig godt av å være ute og leke og løpe.
Jeg håper
inderlig noen leser dette og føler for å ta seg av denne lille kattepusen. Han trenger ro og et godt hjem med mye kjærlighet.
Det er nesten så tårene strømmer på når jeg skriver dette, jeg synes så synd på ham. Han har aldri skadet noen, alt han ønsker er å få et godt hjem.
Foreløbig bor han i sandefjord/larvik i vestfold. Hvis du er interessert, ta kontakt med meg.Den nåværende eieren har til og med nevnt avliving, og det ønsker jeg ikke.. Jeg og samboeren min er samvittighetsfulle mennesker, og det kan hende at vi hadde dratt helt fra Akershus til Vestfold for å avverge noe slikt! Men jeg håper noen ønsker å ta seg av ham
