Skrevet av Emne: Hvor langt skal man gå for å redde alle?  (Lest 1442 ganger)

Utlogget ane

  • Kattepratpuser
  • Limt fast til stolen katt
  • ***
  • Innlegg: 2256
  • Takket: 47
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #25 på: 07 November 2010, 21:46:21 »
Er enig der også :icon_smile:
Har alltid ment at en forutsetning for at problemet med hjemløse katter skal bli
løst, er at myndighetene viser ansvar, med påbud om kastrering,merking  osv.
Mattilsynet må snart begynne å tenke DYREVERN og ikke bare ta seg av næringsinterressene.
Ellers mener jeg at alle som jobber i DB,FOD pg alle andre  frivilligee organisasjoner gjør en
kjempejobb. Det er de som hver dag sliter med lange ventelister og overfylte mottak og fosterhjem.

Utlogget dyrehuset

  • Moderator
  • Skravlepus 3
  • ******
  • Innlegg: 8820
  • Takket: 256
  • Kjønn: Kvinne
  • ALT FOR DYRA
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #26 på: 07 November 2010, 21:48:36 »
Tror ordet DYREVERN er et fremmedord for staten og mattilsynet  :skjelveleppe:  De viser jo om igjen og om igjen at de ikke har peiling  :icon_mad:

Utlogget ane

  • Kattepratpuser
  • Limt fast til stolen katt
  • ***
  • Innlegg: 2256
  • Takket: 47
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #27 på: 07 November 2010, 21:58:58 »
Tror ordet DYREVERN er et fremmedord for staten og mattilsynet  :skjelveleppe:  De viser jo om igjen og om igjen at de ikke har peiling  :icon_mad:

Så sant som det er sagt dessverre. De har verken peiling eller interesse av dyrevern :icon_cry:

Utlogget MissMjau

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6491
  • Takket: 79
  • Kjønn: Kvinne
  • Pusur - Alltid i våre hjerter!
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #28 på: 07 November 2010, 22:16:06 »
Omsorgsmodellen som det vises til her, er virkelgi ikke et verdig liv for en katt. Å fange inn, kastrere, for så sette ut igjen katter på en foringsstasjon hvor de har tilgang på mat og et lite isoporhus er ikke et godt nok tilbud. "Min" avdeling har jobebt etter denne modellen noen år, og det har vært høylytte diskusjoner innad i styret om dette er en grei måte å ta vare på kattene. Er det virkelig greit å la kattene gå ute i all slags vær, gjerne ned mot 30 minusgrader, blant trafikk og kriminelle osv? Alle hjemløse katter bor ikke i skogene eller på landsbygda, altfor mange holder til i bystrøkene. Hadde de holdt til ¨på landet med en låve de kunne varmet seg på o.l. kan jeg synes det er greit. Men ikke helt. ALLE katter skal ha krav på et hjem, en familie, en peis å legge seg foran om katten vil det. Nå er det ikke alle katter som synes like mye om å være familiens kjæledegge, men den skal i allefall ha tilbudet om en åpen dør. Og det har ikke flesteparten av kattene som er med i Omsorgsmodellen-prosjektene.

At avliving ikke hjelper, er jo bare tull. Det hjelper kattene der og da, katter som lever miserabelt. Jeg nekter å tro at en hjemløs katt som har gått ute år inn og år ute hadde valgt å gå ute enda flere år om valget stod mellom det og human avliving og få komme til de evige jaktmarker, om det er alternativene pga mangel på fosterhjem og permanente hjem. Selv om det ikke kan sammenlignes, må jeg bare nevnve at det er ikke uten grunn at syke og/eldre mennesker ofte ønsker å dø. Katter ønsker nok mye det samme som oss tobente, et liv uten smerte, uten evig søken på trygghet, slippe å lure på om den får mat i dag. Nei, det er ikke et verdig liv for en katt å gå i kulde og uvisshet o.l. hver dag i flere år. Om avliving ikke hjelper kattebestanden, så hjelper det akkurat den og den katten fra mer smerte.

Tro IKKE at jeg har levert inn katter til avliving med lett hjerte. Men for akkurat disse kattene var det faktisk det beste. Å la de gå enda en vinter i skogen i kalde minusgrader og to meter snø uten tilgang på mer mat og den omsorgen jeg kunne gi dem, det hadde jeg ikke hjerte til. Vi kan ikke være så naive og godtroende å tro at kattene klarer seg selv og har et godt liv vinter etter vinter via omsorgsmodeller o.l. Ja, de blir kanskje kastrert, men kastrering er ikke ensbetydende med å ha et godt liv. Det er så MYE mer som kreves enn det, men ergo er det vanskelig å oppdrive fosterhjem og permanente hjem. Når man jobber som frivillig må man ta tunge valg innimellom.  Tro meg, det er mer enn en gang jeg har satt meg ned og grini for disse håpløse situasjonene idioptiske katteeiere setter både kattene sine og oss i.

Og det skal dere huske på, dere som kritiserer avliving: Avliving er absolutt siste alternativ!!!!!!!!

Tingeling

  • Gjest
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #29 på: 07 November 2010, 22:34:20 »
Her er jeg helt enig med MissMjau.

Utlogget dyrehuset

  • Moderator
  • Skravlepus 3
  • ******
  • Innlegg: 8820
  • Takket: 256
  • Kjønn: Kvinne
  • ALT FOR DYRA
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #30 på: 07 November 2010, 22:37:02 »
Selvfølgelig skal man ikke ty til avliving når det er andre alternativer.  Når alt er forsøkt, og valget står mellom å slippe pus løs igjen eller avliving, ja da......................  :grine:

Utlogget villhund

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus
  • ***
  • Innlegg: 3800
  • Takket: 43
  • hærjehunder
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #31 på: 07 November 2010, 22:40:54 »
Ikke misforstå meg, Dyrehuset, det siste jeg vil er å rakke ned på de som jobber med praktisk dyrevern, det jeg nevnte om folk som jobber om natten er noen som jeg har snakket med, kjenner flere, bl.a steder hvor vi har de ganske mange kattene våre fra. Hadde egentlig bare tenkt at vi skulle ha så mange katter som vi tror vi kan greie, både praktisk og økonomisk, og det skulle være vår del av dyrevern, men så har jeg mer og mer fått øyene åpne for hvor ille situasjonen egentlig er. Og føler at jeg må gjøre noe mer. Vi kan ikke ha flere katter selv, det er dyrt, vi har selv både kastrert og chippet mange og med kvalitetsfôr og forsikring og vaksine og alt det andre du sikkert kjenner til.
Mattilsynet sentralt har gjort et bevisst valg, de har ikke satset på oppstallingsmuligheter og kan ikke kastrerere eller behandle, bare avlive. Og er sant å si ikke så veldig interessert i katter, jeg vet, jeg har snakket med dem. :nusse:
Men enkelte lag greier å unngå å avlive og temme og mate hjemløse ute, bl.a i løpet av etpar tre år har de klart å redusere antallet kattunger som blir født ute fra, tror det var, 48 til 8 (da jeg sist snakket med dem). Og de er ikke de eneste, så jeg har blitt overbevist om at det er den riktige veien til å gå. Resultatene fra utlandet er de samme.
Dyrevelferdsloven ser ut veldig pen ved første lesning, kan tenkes at myndighetene bare ikke følger loven.

Tingeling

  • Gjest
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #32 på: 07 November 2010, 22:43:25 »
Problemet er jo pengemangel hos dyrevernorganisasjonene, nå er kassa helt tom hos flere av de lokale DB, hva gjør man da ?

Utlogget MissMjau

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6491
  • Takket: 79
  • Kjønn: Kvinne
  • Pusur - Alltid i våre hjerter!
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #33 på: 07 November 2010, 22:45:38 »
Men enkelte lag greier å unngå å avlive og temme og mate hjemløse ute, bl.a i løpet av etpar tre år har de klart å redusere antallet kattunger som blir født ute fra, tror det var, 48 til 8 (da jeg sist snakket med dem). Og de er ikke de eneste, så jeg har blitt overbevist om at det er den riktige veien til å gå. Resultatene fra utlandet er de samme.

Det kan være den rette veien å gå for å redusere bestanden, men jeg er ikke enig i at det er det beste for kattene som går ute under denne omsorgsmodellen. Jeg har sett og opplevd katter som lever slikt, det er et sørgelig syn og det skjærer inn i hjerterota å dra fra de. Spesielt i vinterhalvåret.


Utlogget dyrehuset

  • Moderator
  • Skravlepus 3
  • ******
  • Innlegg: 8820
  • Takket: 256
  • Kjønn: Kvinne
  • ALT FOR DYRA
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #34 på: 07 November 2010, 22:50:12 »
Ikke misforstå meg, Dyrehuset, det siste jeg vil er å rakke ned på de som jobber med praktisk dyrevern, det jeg nevnte om folk som jobber om natten er noen som jeg har snakket med, kjenner flere, bl.a steder hvor vi har de ganske mange kattene våre fra. Hadde egentlig bare tenkt at vi skulle ha så mange katter som vi tror vi kan greie, både praktisk og økonomisk, og det skulle være vår del av dyrevern, men så har jeg mer og mer fått øyene åpne for hvor ille situasjonen egentlig er. Og føler at jeg må gjøre noe mer. Vi kan ikke ha flere katter selv, det er dyrt, vi har selv både kastrert og chippet mange og med kvalitetsfôr og forsikring og vaksine og alt det andre du sikkert kjenner til.
Mattilsynet sentralt har gjort et bevisst valg, de har ikke satset på oppstallingsmuligheter og kan ikke kastrerere eller behandle, bare avlive. Og er sant å si ikke så veldig interessert i katter, jeg vet, jeg har snakket med dem. :nusse:
Men enkelte lag greier å unngå å avlive og temme og mate hjemløse ute, bl.a i løpet av etpar tre år har de klart å redusere antallet kattunger som blir født ute fra, tror det var, 48 til 8 (da jeg sist snakket med dem). Og de er ikke de eneste, så jeg har blitt overbevist om at det er den riktige veien til å gå. Resultatene fra utlandet er de samme.
Dyrevelferdsloven ser ut veldig pen ved første lesning, kan tenkes at myndighetene bare ikke følger loven.


Jeg oppfattet det egentlig ikke som å rakke ned på oss.  Men satt igjen med følelsen av at du mener vi gjør for lite, at det er mye mer vi kan gjøre.  Jeg skjønner bare ikke hva.

Enkelte steder er det kanskje mulig å bruke den modellen du viser til.  Men det er nok dessverre ikke mange stedene det i tilfelle.  Her opplever vi bare at antall dumpa katter øker år for år.  I tillegg er de hjemløse som produserer fortere enn vi klarer å følge med.

Og penger og "personale" vokser IKKE på trær, dessverre.

Å skrive en lov kan hvem som helst som ønsker litt PR få til.  Å få den håndheva, se det er en anna historie................ ..

Utlogget MissMjau

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6491
  • Takket: 79
  • Kjønn: Kvinne
  • Pusur - Alltid i våre hjerter!
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #35 på: 07 November 2010, 22:54:10 »
Jeg tror at få som ikke jobber som frivillig veit hvor mye jobbe det er. Man jobber rett og slett ræva av seg, har søvnløse netter og lurer på hvor man skal gjøre av den neste hjemløse katten som dukker opp på ens livssti.  :grine:

Utlogget Thaeri

  • Kattepratpuser
  • Fin pus
  • ***
  • Innlegg: 143
  • Takket: 2
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #36 på: 07 November 2010, 23:05:20 »
Omsorgsmodellen som det vises til her, er virkelgi ikke et verdig liv for en katt. Å fange inn, kastrere, for så sette ut igjen katter på en foringsstasjon hvor de har tilgang på mat og et lite isoporhus er ikke et godt nok tilbud. "Min" avdeling har jobebt etter denne modellen noen år, og det har vært høylytte diskusjoner innad i styret om dette er en grei måte å ta vare på kattene. Er det virkelig greit å la kattene gå ute i all slags vær, gjerne ned mot 30 minusgrader, blant trafikk og kriminelle osv? Alle hjemløse katter bor ikke i skogene eller på landsbygda, altfor mange holder til i bystrøkene. Hadde de holdt til ¨på landet med en låve de kunne varmet seg på o.l. kan jeg synes det er greit. Men ikke helt. ALLE katter skal ha krav på et hjem, en familie, en peis å legge seg foran om katten vil det. Nå er det ikke alle katter som synes like mye om å være familiens kjæledegge, men den skal i allefall ha tilbudet om en åpen dør. Og det har ikke flesteparten av kattene som er med i Omsorgsmodellen-prosjektene.

At avliving ikke hjelper, er jo bare tull. Det hjelper kattene der og da, katter som lever miserabelt. Jeg nekter å tro at en hjemløs katt som har gått ute år inn og år ute hadde valgt å gå ute enda flere år om valget stod mellom det og human avliving og få komme til de evige jaktmarker, om det er alternativene pga mangel på fosterhjem og permanente hjem. Selv om det ikke kan sammenlignes, må jeg bare nevnve at det er ikke uten grunn at syke og/eldre mennesker ofte ønsker å dø. Katter ønsker nok mye det samme som oss tobente, et liv uten smerte, uten evig søken på trygghet, slippe å lure på om den får mat i dag. Nei, det er ikke et verdig liv for en katt å gå i kulde og uvisshet o.l. hver dag i flere år. Om avliving ikke hjelper kattebestanden, så hjelper det akkurat den og den katten fra mer smerte.

Tro IKKE at jeg har levert inn katter til avliving med lett hjerte. Men for akkurat disse kattene var det faktisk det beste. Å la de gå enda en vinter i skogen i kalde minusgrader og to meter snø uten tilgang på mer mat og den omsorgen jeg kunne gi dem, det hadde jeg ikke hjerte til. Vi kan ikke være så naive og godtroende å tro at kattene klarer seg selv og har et godt liv vinter etter vinter via omsorgsmodeller o.l. Ja, de blir kanskje kastrert, men kastrering er ikke ensbetydende med å ha et godt liv. Det er så MYE mer som kreves enn det, men ergo er det vanskelig å oppdrive fosterhjem og permanente hjem. Når man jobber som frivillig må man ta tunge valg innimellom.  Tro meg, det er mer enn en gang jeg har satt meg ned og grini for disse håpløse situasjonene idioptiske katteeiere setter både kattene sine og oss i.

Og det skal dere huske på, dere som kritiserer avliving: Avliving er absolutt siste alternativ!!!!!!!!
I Göteborg har ett av katthemmen några TNR-kolonier, och katterna i dem mår ganska bra och framförallt håller man koll på dem, så kommer det dit nya katter fångas de in omgående och man ser om de har en ägare, är tillräckligt tama för att omplaceras, eller mår bäst av att släppas ut ihop med de andra igen, men hittills har de inte behövt göra det sistnämnda. Om alla katterna hade fångats in och avlivats hade det tagit kanske två-tre år innan en lika stor koloni hade funnits på samma plats igen, men då en med massor med okastrerade katter som svälter, är utan skydd att gå in i och utan människor att se efter dem ifall de skadar sig eller blir sjuka.

Ett par kolonier har faktiskt avslutats, dvs efter något år eller två har katterna vant sig vid de som kommer dit för att mata och titta till dem så man har kunnat fånga in dem för gott och gett dem riktiga hem.

Nu är inte vintrarna där så kalla, temperaturen blir sällan lägra än 5-10 minusgrader, och katthemmet har varit ganska noga med var det fungerar att ha sådana kolonier, på övriga ställen har de fångat in allihop och antingen omplacerat eller avlivat.

Utlogget MissMjau

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6491
  • Takket: 79
  • Kjønn: Kvinne
  • Pusur - Alltid i våre hjerter!
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #37 på: 07 November 2010, 23:12:44 »
Å drive etter omsorgsmodellen kan være helt greit i land med milde temperaturer på vinterstid. Men i Norge hvor det fort blir ned mot -30 grader, er det slett ikke forsvarlig å la kattene leve slik de gjør. Å leve i et isoporhus eller et trekkfult skjul er ikke et verdig liv. Mens jeg jobbet for å skaffe en hjemløs katt som gikk på gården vår en vinter, ordnet jeg en kasse til han med gode, varme tepper. Denne satte jeg i låven, på et lunt og trygt sted, som han kunne komme og gå til. Siden dette var en korttidsløsning, gikkd et greit. Men det var ikke et slikt liv jeg ønsket for han eller for andre puser. ALLE katter har krav på et godt og varmt hjem, med kjærlighet og omsorg. Og det får man ikke på foringsstasjonene. Ja, de ville kattene kan bygge opp tillitt til personen som mater, men å drive slik i flere år før pus kanskje får et hjem er ikke et særlig godt alternativ i mine øyne. Da har pus det bedre ved å få slippe.

Utlogget villhund

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus
  • ***
  • Innlegg: 3800
  • Takket: 43
  • hærjehunder
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #38 på: 07 November 2010, 23:24:35 »
De fleste katter som er med i omsorgsmodellen er vel født ute og ikke så veldig glade i mennesker, om de får mat hver dag og har et varmt sted å sove, det kan et riktig laget isoporhus være, tror jeg de fleste er rimelig fornøyde. Den sosiale kontakten får de fra de andre kattene i gruppen, for katter er sosiale også seg imellom, de er slett ikke avhengige av mennesker. Vinteren er sikkert en hard tid, men om en ser at de er i grei form også mot våren har hjelpen vært god nok. Og å tro at ikke de hjemløse til sine tider har det morsommere enn sine artsfrender foran peisen, kan være feil. En kattekjenner sa til meg en gang "En katt som er ute har det aldrig kjedelig".
Og om resultatet av omsorgsmodellen er at det ganske raskt blir mange færre hjemløse katter, totalt sett, kan den være løsningen i katteproblematikken.
For jeg har ingen tro på at alle katteeierne kommer til å ta seg sammen. Problemet må løses uten dem. Og med minimal hjelp fra myndighetene.
Og for din sammenligning med mennesker, om tilbudet til pleie og behandling var god nok ville nok de fleste mennesker også å fortsette å leve.
Kan ikke innbille meg en katt som ønsker å dø, den kan ønske seg mat og varme og bli kvitt smerter, men dø, nei.
Så neste gang du er i en slik situasjon, spør katten?
Katter er opptatt av mat, mat, varme og sove, særlig om det er kaldt ute. :mellow:

Utlogget MissMjau

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6491
  • Takket: 79
  • Kjønn: Kvinne
  • Pusur - Alltid i våre hjerter!
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #39 på: 07 November 2010, 23:37:10 »
De fleste katter som er med i omsorgsmodellen er vel født ute og ikke så veldig glade i mennesker, om de får mat hver dag og har et varmt sted å sove, det kan et riktig laget isoporhus være, tror jeg de fleste er rimelig fornøyde. Den sosiale kontakten får de fra de andre kattene i gruppen, for katter er sosiale også seg imellom, de er slett ikke avhengige av mennesker. Vinteren er sikkert en hard tid, men om en ser at de er i grei form også mot våren har hjelpen vært god nok. Og å tro at ikke de hjemløse til sine tider har det morsommere enn sine artsfrender foran peisen, kan være feil. En kattekjenner sa til meg en gang "En katt som er ute har det aldrig kjedelig".
Og om resultatet av omsorgsmodellen er at det ganske raskt blir mange færre hjemløse katter, totalt sett, kan den være løsningen i katteproblematikken.
For jeg har ingen tro på at alle katteeierne kommer til å ta seg sammen. Problemet må løses uten dem. Og med minimal hjelp fra myndighetene.
Og for din sammenligning med mennesker, om tilbudet til pleie og behandling var god nok ville nok de fleste mennesker også å fortsette å leve.
Kan ikke innbille meg en katt som ønsker å dø, den kan ønske seg mat og varme og bli kvitt smerter, men dø, nei.
Så neste gang du er i en slik situasjon, spør katten?
Katter er opptatt av mat, mat, varme og sove, særlig om det er kaldt ute. :mellow:

Det er jo nettopp det som er problemet.
Kattene som lever ute i isoporhus og som får mat, de opplever ikke VARME i ned mot 30 minus langs en kald elv.  Virker ikke helt som du forstår at det ikke er svart/hvitt der ute? Jeg har jobbet med dette, jeg har sett skjebnene, jeg har sett øynene på både tamme og ville katter når vi skal gå derifra for denne gang. De ønsker ikke en slik tilværelse, blandt utrygghet i forbindelse med tung trafikk, kriminelle, onde mennesker. De kan være så ville de bare vil, kattene, men om de hadde fått velge, hadde de ikke valgt utelivet som hjemløs kun med en person som forer og ser om de har vondt fremfor et godt og trygt hjem med mulighet for å komme inn når de vil. Ja, katter liker å sove, men katter kan ikke sove trygt ute midt i byen eller hvor det måtte være. De ligger på konstant vakt, selv om de er i en katteflok. Omsorgsmodellen kan kanskje fungere et sted på landet, som feks på gården der ejg er oppvokst, men dessverre er det stadig mer katter å se i byene og det er gjerne her omsorgsmodellene settes igang.

Vi kan ikke redde alle med de få ressursene vi har. Frivillige, penger og oppstalling mangler så det griner etter. Derfor er dessverre avliving noe man må tenke på når man står der midt oppi smørja, om man vil eller ikke. Vi kan ikke alltid la hjertet ta valgene for oss, det er langt i fra det beste for hjemløse katter innimellom.

Utlogget villhund

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus
  • ***
  • Innlegg: 3800
  • Takket: 43
  • hærjehunder
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #40 på: 08 November 2010, 00:49:57 »
Selv om jeg ikke noen gang har deltatt i det praktiske arbeidet, har jeg både lest og ikke minst snakket med mange som gjør det og har ikke problemer med å "se for meg" situasjonen. Og mangelen med penger.
Nå er en av prinsippinene av omsorgsprogrammet å beholde hjemløskoloniene der hvor kattene samler seg, for grunnen til det er som regel at de der har funnet mat og ly, plassen er attraktiv, og om en fjerner alle kattene vil nye katter komme til, som igjen må fjernes. Kattene i bystrøk i slike kolonier er ofte vant til trafikken, iallefall mere enn nykommere, og kjenner reviret sitt best. Også kastrerte katter forsvarer reviret sitt og holder dermed andre katter unna. Ved systematisk arbeid gjennom lengre tid har et av lagene som bruker omsorgsmodellen klart å fjerne hjemløskoloniene i indre bykjernen helt i området sitt.
De bruker forøvrigt to isoporkasser som de teiper sammen og lager bare en liten inngangsåpning. Og fra annet sted har jeg fått råd til å ta en passe stor pappeske, fore den helt innvendig med isopor, fore innerst med kraftig stoff og pakke det hele i plast. Det er klart dette ikke er en ideel løsning, et lite hus med varme hadde vært best, selvfølgelig, men er nok bedre enn ingenting. Det er klart at farlige områder ikke er bra, men også kattene på landet har sine farer, vi har f.eks både rev og grevling rett utenfor hagegjerdet, og de tar en katt om anledningen byr seg.
Tror databutikker kan ha fine isoporkasser, ferdig inni pappesker, så at noen fra lokale butikken bar til søpla slike fine skålformede tykke isoporbokser.

Utlogget crucify

  • Kattepratpuser
  • Koseklumpen
  • ***
  • Innlegg: 380
  • Takket: 4
  • Kjønn: Kvinne
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #41 på: 11 August 2011, 20:13:22 »
Her sier DB at de ofte ser at avlivning er bedre enn alternativet.

http://tb.no/nyheter/avlivning-er-bedre-enn-alternativet-1.6410501


Kan ikke folk begynne å forstå at de MÅ kastrere/sterilisere katten sin før de slepper dem uut!   :nononono:

Utlogget MissMjau

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus 2
  • ***
  • Innlegg: 6491
  • Takket: 79
  • Kjønn: Kvinne
  • Pusur - Alltid i våre hjerter!
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #42 på: 11 August 2011, 20:38:07 »
Det er godt at noen i de frivillige organsiasjonene tør å si at avliving er bedre enn alternativet -
det bør ikke være tabu å snakke om avliving i denne settingen..

Utlogget Miss Heike

  • Kattepratpuser
  • Skravlepus
  • ***
  • Innlegg: 4117
  • Takket: 16
  • Kjønn: Kvinne
  • Hanne
    • Vis profil
    • Hjemmesiden min :)
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #43 på: 11 August 2011, 21:27:50 »
Jeg syns heller ikke avliving bør være tabu å snakke om, noen ganger er det den rette tingen og gjøre, og det burde folk skjønne.

Syns ikke det er noe å reagere kraftig over når flerparten av katte eiere er grunnen til at det er som det er : (

Utlogget MissFeline

  • Kattepratpuser
  • Spretten katt
  • ***
  • Innlegg: 64
  • Takket: 1
  • Kjønn: Kvinne
  • Du ska itte trø i graset....
    • Vis profil
Sv: Hvor langt skal man gå for å redde alle?
« Svar #44 på: 19 April 2012, 20:52:12 »
Jeg henter opp denne tråden jeg... Jeg synes at må man avlive så må man, noen kan man ikke hjelpe. Men åavlive alle 25 synes jeg blir feil. Jeg tror ikke at alle 25 kan ha vært i samme forfatning. Man må gi individet som har mulighet en sjanse. At man ikke kan omplassere alle 25 betyr ikke at man ikke kan omplassere 5
Spørsmålet er ikke om man kan snakke, men om man kan lide..