Omsorgsmodellen som det vises til her, er virkelgi ikke et verdig liv for en katt. Å fange inn, kastrere, for så sette ut igjen katter på en foringsstasjon hvor de har tilgang på mat og et lite isoporhus er ikke et godt nok tilbud. "Min" avdeling har jobebt etter denne modellen noen år, og det har vært høylytte diskusjoner innad i styret om dette er en grei måte å ta vare på kattene. Er det virkelig greit å la kattene gå ute i all slags vær, gjerne ned mot 30 minusgrader, blant trafikk og kriminelle osv? Alle hjemløse katter bor ikke i skogene eller på landsbygda, altfor mange holder til i bystrøkene. Hadde de holdt til ¨på landet med en låve de kunne varmet seg på o.l. kan jeg synes det er greit. Men ikke helt. ALLE katter skal ha krav på et hjem, en familie, en peis å legge seg foran om katten vil det. Nå er det ikke alle katter som synes like mye om å være familiens kjæledegge, men den skal i allefall ha tilbudet om en åpen dør. Og det har ikke flesteparten av kattene som er med i Omsorgsmodellen-prosjektene.
At avliving ikke hjelper, er jo bare tull. Det hjelper kattene der og da, katter som lever miserabelt. Jeg nekter å tro at en hjemløs katt som har gått ute år inn og år ute hadde valgt å gå ute enda flere år om valget stod mellom det og human avliving og få komme til de evige jaktmarker, om det er alternativene pga mangel på fosterhjem og permanente hjem. Selv om det ikke kan sammenlignes, må jeg bare nevnve at det er ikke uten grunn at syke og/eldre mennesker ofte ønsker å dø. Katter ønsker nok mye det samme som oss tobente, et liv uten smerte, uten evig søken på trygghet, slippe å lure på om den får mat i dag. Nei, det er ikke et verdig liv for en katt å gå i kulde og uvisshet o.l. hver dag i flere år. Om avliving ikke hjelper kattebestanden, så hjelper det akkurat den og den katten fra mer smerte.
Tro IKKE at jeg har levert inn katter til avliving med lett hjerte. Men for akkurat disse kattene var det faktisk det beste. Å la de gå enda en vinter i skogen i kalde minusgrader og to meter snø uten tilgang på mer mat og den omsorgen jeg kunne gi dem, det hadde jeg ikke hjerte til. Vi kan ikke være så naive og godtroende å tro at kattene klarer seg selv og har et godt liv vinter etter vinter via omsorgsmodeller o.l. Ja, de blir kanskje kastrert, men kastrering er ikke ensbetydende med å ha et godt liv. Det er så MYE mer som kreves enn det, men ergo er det vanskelig å oppdrive fosterhjem og permanente hjem. Når man jobber som frivillig må man ta tunge valg innimellom. Tro meg, det er mer enn en gang jeg har satt meg ned og grini for disse håpløse situasjonene idioptiske katteeiere setter både kattene sine og oss i.
Og det skal dere huske på, dere som kritiserer avliving: Avliving er absolutt siste alternativ!!!!!!!!