Bør vel ta forhistorien først.
I fjor vår kom en kattunge inn på tunet på en gård borti her. En kjælen, kjekk katt som fikk litt kos og gikk igjen. Av og til kom denne katten innom, folkene trodde noen av naboene hadde fått seg en ny katt. Gjennom sommeren og høsten i fjor kom altså denne katten på besøk av og til. Men i vinter, da kulda satte inn, virket det som den ikke visste hvor den hørte hjemme. Da det ble virkelig kaldt begynte de å mate katten, den hadde tydelig slått seg til der. De har kufjøs, og de mente den var der litt. Katten satt mye på verandaen, og de laget et lite hus til den der. Inn ville de ikke slippe den etter som de har både katter og hunder, og av frykt for å stjele noens katt. Nesten hver dag satte dama i huset på seg alle klærne hun hadde, og satte seg litt på verandaen. Da kom katten opp i fanget hennes for kos og varme. De begynte nå å undersøke hvem som kunne eie denne katten. Men ingen i grenda der de bor kjente til den. Noen hadde sett den av og til, og alle hadde trodd at den hørte til hos noen naboer. De fant da ut at katten rett og slett måtte være dumpet eller kommet som blindpassasjer i en bil. Da det ble mildere i være forsvant katten igjen. I vår har de sett den av og til, men den sluttet å søke kontakt, ble veldig sky. Av og til fikk den litt mat på gården, men den streifet videre.
Nå har folket flyttet opp på setra for sommeren. Men de er jo mye innom hjemme da. Og i helga fikk de se denne katten igjen. Da var den kjempetynn og redd, så ganske elendig ut. De startet da mating igjen. Og katten spiste og spiste. Så skulle de en tur i uthuset, og der oppdaget de at hun har et kull unger. Nå ble de enige om at noe måtte gjøres. Men hva? De hørte litt rundt, og fikk høre om meg. Og ringte meg altså. Vi ble enige om at ettersom mora i utganspunktet var en tamkatt skulle de fore dem noen dager og prøve å vinne litt tillit.
I kveld har jeg vært bortover og satt fra meg et par reisebur, så skal de prøve å sette mat i dem og venne dem til burene. For å prøve å fange dem på den måten. Det var ingen hjemme der, det visste jeg, men jeg visste hvor kattene var. Og utrustet med våtfor og mobilkamera snek jeg meg inn til kattene.
Først så jeg kattemor. Så forsiktig, men veldig sulten. Faktisk strakk hun seg fram og spiste av hånda mi. Så ivrig var hun at fingrene ble med av og til. Stakkar, hun er litt preget av å ha levd på egen pote over et år. Ettersom hun var ca 6 måneder da de så henne første gangen for over ett år siden antar vi hun er omtrent 2 år. Er hun ikke vakker? Selv med dårlig kamera....
Jeg tror jeg deler opp her. Det kommer mer i nytt innlegg. Er livredd alt skal forsvinne på veien.
