Vel, da får jeg vel starte en ny tråd.....
Jeg ble jo for noen dager siden varslet om en svart kattunge som gikk rundt ved noen hytter på Røros og hylte etter mat. Noen har matet han litt. Nå er det bare folk igjen på en av hyttene, og de reiser hjem i helga. De hadde vondt for å reise fra den og kontaktet altså meg.
I dag var jeg oppover og så meg rundt, men ingen katt viste seg fram. Jeg satte da igjen en felle og instruerte hyttefolket i bruk av den. Det var kjempehyggelige folk som var glad for å hjelpe, og jeg fikk kaffe og kattens historie. De kan ikke forstå hvor den kommer fra, men visstnok er den ene hytta leid ut i sommer og det mistenkes at noen av de som har vært der har hatt dem og "glemt" dem. Eller de er dumpet. Det er ingen fastboende i nærheten. Damen fortalte også at hun hadde løftet den opp en gang så noen villkatt var det ikke, men den er litt sky sier hun - ikke rart etter flere uker ute på egen pote. Også fortalte hun at hun en gang syntes hun hadde sett en til, en grå en, men den hadde ingen andre sett, og hun fant ut at det var lyset som narret henne.
Da hun ringte kl 11 i kveld og fortalte at det var fangst kunne hun samtidig fortelle at den katten som satt i fella var grå! Altså er det to av dem, og hun hadde ikke sett feil allikevel.
Nå er jeg akkurat hjemme igjen med en liten dott. Det er ikke lys i hyttene, og jeg så bare katten med en dårlig lommelykt. Men jeg så at den var grå, og at den ikke var så stor. Mer klarte jeg ikke bedømme. Katten var jo veldig redd stakkar. Jeg fikk "ristet" han over fra fella til et reisebur - fella må jo stå igen for å prøve å ta den svarte. Da jeg løftet opp reiseburet fikk jeg omtrent sjokk, katten veier jo ingen ting! Det var som å bære et tomt reisebur. Den sang litt av og til på veien, men ikke noe stress.
Da jeg satte reiseburet på gjesterommet og åpnet døra satt den litt og grudde seg, så forsvant den som en grå stripe over gulvet og under sovesofaen. Da gikk jeg ut. Han skal få bruke natta på å komme seg igjen etter denne traumatiske hendelsen.
Nå er jeg spent på hvor redd den egentlig er, hvor gammel den kan være, og hvordan tilstand den er i. Men jeg tror ikke jeg bråker mer med den nå. Vi får prøve å få sett mer på den i morgen.
Så var det å vente på telefon om at den svarte har gått i fella......
