Her er Sylvester. Han er en eldre kar som ble tatt inn på Røros i vår etter å ha travet i gatene der i vinter. Han vandret hvileløst rundt i kulda, ble tynnere og tynnere og mer og mer skitten og sliten. Til slutt ble han altså tatt inn og levert veterinæren for avliving. Ettersom han var kastrert beholdt dyreklinikken ham noen dager, og etterlyste eier. Men etter annonsering i både radio, avis og på plakater var det ingen som meldte seg, og gutten skulle dø.
Ei dame var innom veterinæren med en hund, og hun begynte å prate med denne staselige karen som satt i et bur og ventet på at dagen skulle bli slutt - han var siste pasient den dagen....
Enden ble at da dama og hunden reiste hjem hadde de en katt i baksetet. En katt de kalte Sylvester og bestemte skulle få et nytt liv hos dem. Men så enkelt var det ikke. De har flere hunder, og til tross for intens jobbing fikk de ikke hundene til å godta det nye familiemedlemmet. Det var ikke Sylvester sin skyld, han gjorde seg ingen ting av hundene. Men hundene laget trøbbel. Og det ble et voldsomt styr med katten inn og hundene ut osv. Ettersom katten så tydelig gjerne ville bo i fanget døgnet rundt ble det mye dårlig samvittighet og bekymringer.
Så løste det seg for Sylvester. Mora til hun som tok han med seg hjem bestemte seg for å ta til seg katten. Dette fungerte perfekt et par måneder, så kunne denne gamle damen ikke lenger ha katten dessverre. Og han kom tilbake til huset med hunder som ikke godtok ham. Sylvester gjorde så godt han kunne for å passe inn, men det ble veldig vanskelig. De prøvde hardt å få omplassert katten, men ingen vil overta en katt som er rundt 10 år gammel - samme hvor pen, snill og frisk den er. Og dyrebeskyttelsen ble kontaktet.
Jeg hadde ingen mulighet til å ta imot denne katten, men lovet å ha han i bakhodet hvis jeg hørte om noen han kunne passe for. Så fikk han være der inntil videre.
Så fikk dyrebeskyttelsen spørsmål om de kunne skaffe en gammel, kjælen og rolig katt til en gammel mann. Han hører til i sørfylket, men der hadde de ingen katt som passet. Så ble jeg spurt. Jeg har heller ingen slik katt. Men så kom jeg altså på Sylvester. Og hans lange reise til et bedre liv ble tatt i går.
Først kjørte de han bor hos han i tett snøvær i to timer til veterinærkontoret her på Tynset, hvor jeg møtte dem. Så ble han sjekket og chipmerket, før han ble dyttet inn i et reisebur igjen og flyttet over til min bil. Så hadde han nesten 5 timer i bilen foran seg. Han kjedet seg nok litt, og gråt og klaget, men oppførte seg ellers bra på turen.
Til slutt kom vi altså fram til denne gamle mannen, og det var så rørende! Da vi åpnet reiseburet vandret Sylvester ut i sitt nye hjem med halen rett til værs. Han hilste på nye matfar og kikket seg litt rundt i huset. Så spiste han litt før han plasserte seg i vinduskarmen og så på fuglebrettet litt. Så tok han seg en runde og mottok litt kos og beundring før han igjen inntok vinduskarmen. Nye matfar ble så begeistret for denne vakre, snille, trygge og stolte katten. Og Sylvester virket absolutt fornøyd han også!
Og jeg fikk en hyggelig samtale med en ekte dyrevenn og hans to døtre. Jeg har fått tillatelse til å bruke dette bildet av han. For å "reklamere" for at også eldre katter har en verdi - like mye som gamle mennesker, og at Dyrebeskyttelsen er et utmerket sted å skaffe seg katt.
Jeg siterer denne mannen: Når gamle mennesker blir alene bør de få katt på blå resept!
PS: Er det noen av dere som drar kjensel på Sylvesters nye matfar forresten?
Emne: Sylvester - jakten på det gode liv (Lest 393 ganger)