Petra er et matvrak, og henger oppi tallerkenen vår når vi spiser. Men hun tør ikke ta det vi holder i - uansett hva det er. Flere ganger nå har hun gått opp i fanget til gubben hvis han sitter med hendene rolig. Hun kan til og med legge seg og hvile inntil bena våre. Hun har store framskritt når det gjelder trygghet. Men hender er fortsatt livsfarlig.
Men i dag tror jeg at jeg har funnet nøkkelen. Jeg satt og børstet Rose som lå ved siden av meg i sofaen. Da kom Petra, nysgjerrig på hva vi drev med. Hun koset med Rose og valset rundt. Så prøvde jeg børsten på henne, og det var godt altså! Hun mol og kroet seg, la til og med opp magen så jeg fikk børste den. Til slutt kom hun og la seg i fanget mitt, og vi børstet og børstet. Som hun koste seg! Men så var jeg litt dum jeg da og byttet ut børsten med hånda. Fikk stryke noen ganger, så oppdaget hun at det var hånda og ble helt stiv. Og etter enda et par stryk forsvant hun.
Men jeg kaller det nå stor framgang allikevel.
