Her har vi vært veldig bekymret igjen. Selv om disse små nå har begynt å spise en del så er de fryktelig kresne. Men noe får de jo i seg. Og da kom diareen. RuskeSara har ikke vært så ille, men Ruska utviklet en voldsom diare, og formen sank i takt. Vi var veldig i tvil om dette ville gå bra. Jeg fikk tak i et pulver med elektrolytter osv, væskebindende, som vi har prøvd å få i dem. Noe som ikke er enkelt. Attpå til har jeg vært borte mer eller mindre i 2 døgn nå, så det er gubben som har måttet drive med dette. Tørket diare som svært sjelden har havnet i kattedo, og lurt/ tvunget i dem den pulvervæska. Og i går kveld kviknet de plutselig til. Ruske-Sara har blitt en ganske vanlig kattunge nå, henger i duken, løper sidelengs over gulvet mens hun legger øra, skyter rygg og halen rett til værs. Kaster seg på de andre kattene og skal slåss, og er generelt veldig morsom. Fortsatt er det bare små stunder, og hun sover nok mer enn det som er normalt. Ruska har nok ikke så mye energi stakkar. Hun går mest etter oss fra rom til rom, sitter mye og bare ser på oss med triste øyne, for så å sove litt igjen. Men hun er da oppe og går mye, og som sagt har hun bare hatt normal avføring i natt. Så nå krysser vi fingre og begynner å håpe og tro at det skal gå bra.
Her er RuskeSara. Hun har faktisk vokst litt de siste dagene, og er nå en del større enn vesle Ruska. Men fortsatt stikker det ut ben alle steder.
