Da jeg var 18, møtte jeg den mest fascinerende katten jeg i mitt liv hadde sett, da min kusine hadde kjøpt en brunmasket siameser. Han var voksen da han kom til henne, og etter kort tid ble hun eid av han. Han var den mest eiesyke katten jeg noensinne har møtt, da min tante var på besøk hos kusina mi, kunne katten gjerne stille seg øverst i trappeoppgangen og vise med all tydelighet at tanten min ikke var velkommen, og han jaget broren hennes ned trappa en del ganger. Etter at fetteren min hadde kjøpt en porsche, viste katten med all tydlighet hvor lite han brydde seg om biler, ved at han fanget en due, tok den døde fuglen med seg opp på panseret av bilen og dissekerte den der....
Jeg syns historiene jeg hørte om denne katten var utrolig fascinerende, og da jeg møtte han, var jeg fortapt. De mørkeste blå øynene (syntes jeg den gangen), den smekre, lange kroppen, den selvsikre elegansen var fullstendig fascinerende. Jeg bestemte meg for at når jeg gikk av med pensjon, ville jeg starte oppdrett på siameser. Den frste siameseren jeg kjøpte, var en brunmasket siameser, og jeg kjøpte like godt en hunnkatt fra en annen oppdretter som bodde like ved den første, men hun hadde farge/ mønster jeg aldri hadde sett før - sjokoladetabby. Nå har jeg holdt på med oppdrett siden 1997, og er langt fra gått lei. Siameseren var den intelligente, selvgode, aktive og avbalanserte katten jeg opplevde første gang, og hvert individ har ulik adferd, er mitt inntrykk.
Jeg ble introdusert til utstillingslivet da jeg kjøpte de 2 første siameserne i '96, og var Norges første eier og oppdretter av en verdensvinner i 2002, med de 2 første kattens datter, noe jeg fremdeles er ganske stolt av. Ikke minst er jeg stolt over at den første verdenvinneren NRR kan skryte av, er en siameser!
Hvis du ser i banneret her på KP (pr januar), ser du noen hvite siamesere, de er alle siamesere jeg har oppdrettet. Å jada, stolt av de også..
Jeg tror ofte at man velger rase ut fra hvordan man er selv som menneske, eller ønsker å være.