Emne: Hvorfor har du "din katterase" ?

[Litz]

Jeg har huskatt og bengal.
I motsetning til de fleste her inne så startet det ikke med noen forelskelse... vi fikk huskatten vår av bekjente og da en venninne av meg fortalte om en ung bengalfrøken som trengte nytt hjem, og vi hadde planer om å skaffe selskap til huskatten, så trengte vi ikke å tenke oss om så lenge.
Visste svært lite om bengalen før vi fikk Zula, det eneste jeg visste om rasen var vel åssen de så ut. Har alltid vært fasinert av rasen pga utseendet, men hadde aldri planer om å skaffe rasekatt så jeg har liksom aldri satt meg inn i rasen.
Men rakk å lese meg opp litt da, og etter at bengalprinsessen kom i hus har jeg forelsket meg totalt i rasen. Skal jeg ha fler katter så blir det definitivt bengal. Elsker skravlinga deres, det at hun svarer meg når jeg prater til henne. Elsker oppførselen... direkte frekk og freidig, leken, spretten og aktiv. Glor deg rett inn i øya med de grønne øynene sine og ser ut som hun tenker "hva f*** er det du ser på 'a?". Elsker å ligge ved siden av deg, så tett inntil som overhodet mulig... og i riktig humør kommer hun smygende opp på fanget for å få kos... strekker seg ut på ryggen og det beste hun vet er å bli kost/klødd på magen. 

[Phantera]

Stolt tideligere av huspus og Perser CP
Stolt nåværende eier av Bengal (F 4 Sølv).

Forelsket i Bengal rasen har jeg vært i mange år. Huspusen min tok jeg til meg den gangen fordi hun hadde det ikke godt. Perseren var egentelig min mor sitt valg når det gjelder rase. Det var hun som ville ha det og jeg ville egentelig ha en siam, men var glad bare jeg fikk en pus til. Så klart jeg ble forelsket i han, men det ble jeg og blir jeg vel i alle raser sånn sett.

Som jeg skriver over her forelsket i raser blir jeg i nesten alle, så har du enkelte katter innen om flere raser som skiller seg mer ut og har den it faktoren på en måte. Haapets har flere jeg har nlikt og det er mange katter her inne jeg også har falt for på en måte. Å mange katter jeg virkelig har fått sansen for med tiden. Svigers har to katter en siam og en orientaler jeg har bodd sammen med som jeg også er kjempe glad i. Oppretteren til de har en virkelig fin siam jeg falt pladask for som var noe utenom det vanelige ikke utstillingpus, men for en stor personlighet og en virkelig spesiell pus.

Så når det kom til mitt valg av min nåværende tenkte jeg også med hodet for å si det sånn siden jeg fort kan bli forelsket og glad i så mange forsjellige puser.

For mange år siden nå fikk jeg sansen for tidelig generasjons bengalen og da mener jeg F 2, F 3 generasjonen. Jeg så tydelige forsjeller mellom generasjonene for å si det sånn. Jeg fant fort ut at de for det meste har blitt brukt til avls sammenheng på grunn av gemytt, men for på bevare det vilde og pelsen. Det som ligger til de gemytt messig er skyhet og aggresjon pluss at de er ikke i meneskers verden for å si det sånn. Dette ble en fasinasjon ja, men disse er ulovelige her i Norge og F3 pusen ble ulovelig når jeg ble helt betatt for å si det sånn.

Utseende var ikke så avgjørende eller rase egentelig når jeg tok mitt valg. Det jeg tenkte på var at jeg ville ha en pus som gav meg en utfordring. Levde lenge hadde god genetisk helse og jeg ville egentelig ikke ha en pus som menesker hadde tuklet for mye med når det gjaldt avl.
Menesker er ikke guder og kan ikke alt og ting har blitt gjordt mye feil opp igjennom tidene. Så klart mye godt har også kommet ut av det så klart.

Jeg har en mening om hvordan jeg mener en virkelig Bengal skal se ut, men det er få som har greid det etter min mening. fordi mye av avlen på disse de siste årene har jeg sett at så mye av den virkelige Bengalen er borte og fokuset på spotter, rosetter farger, hode form, benbyggning etc underveis har de mistet så mye etter min mening da så klart. Jeg hadde en drømm om å avle videre på pusen min og en visjon for hvordan rasen videre ville være for å si det sånn, men hoved fokuset mitt var å få en pus med god helse, levde lenge og som ville gi meg en dagelig utfordring. En pus som skulle være bestevennen min i mange år fremover.

Tidelig generasjonen, min visjon og min mening var en drømm ja. Jeg kunne fint endt opp med en helt annen pus, men jeg forelsket meg noe i sølv bengalen fordi det er få av de jeg hadde en fasinasjon for tideliggenerasjonen og når tiden kom å jeg fikk muligheten til å kjøpte en tidelig generasjons sølv bengal så tok jeg den. Det stod da mellom to puser fra samme kull en ho pus jeg likte veldig godt og en hann pus med personlighet og temprament. Samboer som da egentelig ville ha en ny siam vile ha hann pusen og de er mer kosene teoretisk sett og jeg var mer vandt med hann puser enn ho puser selv om jeg tenkte litt på visjonen min og avl, så måtte jeg velge ut fra hva samboer ville ha og det jeg likte best og da kjøpte jeg hann pusen.

Gemytt messig helse, helsemessig og samboers mening her gjorde det til at hann pusen ble kastert. Men jeg har en unik pus uansett som jeg er kjempe stolt av.

[K.K.]

Broren til samboeren min hentet katt i bryllupsdagsgave til kona si for snart fire år siden. Han skulle hete Philip. Han var langhårskatt, gråtabby med hvitt. Så ville ikke Philip spise, og var litt oppblåst, de dro til vet og viste seg at Philip var gravid. Ut kom det fire helsorte kattunger, og den ene fikk vi. Det var Cleo.

Sara var for å holde Cleo med selskap. Som Månestråle egentlig. Jeg har hatt lyst på MCO lenge, synes de er utrolig tøffe og elsker gemyttet deres. Store og litt klønete, til tider skravlete og sosiale. Lekne hele livet. Samboer likte dem for utseeende. At de blir store og tøffe 

Og da kom Sara i hus 

[bmy]

Signerer Tante jeg. Vi har 5 katter fra dyrebeskyttelsen, sånne som ingen ville ha.

Den første var på dødscelle i København. Han var født blind på det ene øyet og ingen ville ha ham. Da vi kom var det 2 påskedag, og han skulle avlives dagen etter.

MEN skjebnen ville det annerledes for denne nydelige gutten. Han ble med oss hjem i København og bodde der med oss i over 1 år. Så ble han norsk og er gatas skrekk her i Rogaland.

Så kom det 2 livredde sorte katter fra DB som nå er verdens tøffeste og gode jegere.

Ei nydelig lita jente som ble funnet høygravid i søgne ble tatt inn av DB , det var den vinteren som var så fryktelig kald. Lene, dyrehuset her inne tok seg av henen og kattungene, og jeg var så heldig å kunne adoptere henne. Hun stor trives her og er høyt og lavt.

Til slutt fikk vi Sverre en kjælen og svært ensom katt som hadde gått ute i over 2 år.

Ville aldri ha valgt en annen rase jeg.

[MissMjau]

Signerer også Tante 

Selv om jeg synes mange raser er flotte, har jeg ikke samvittighet til å kjøpe meg en rasekatt når det finnes så mange huskatter som aldri får et hjem fordi de ikke er "spesielle" nok.

Så da familiehuspusene døde, var det bare å hente seg et par nye. Huskatten er fantastisk, de kommer i all verdens farger og fasonger, og personligheter. Lucy og Søtnos hentet jeg hjem fra en stall da de var rundt tre mnd gamle. Født ute uten særlig menneskelig kontakt og har sosialisert de selv. Fiona ble reddet fra et miserabelt liv i en kattekoloni på et hyttefelt ved knappe to måneders alder.

Kommer nok alltid til å ha huskatter så lenge vi skal ha katt